🇩🇰Sjov i Køben🇩🇰

København, måske?😁

Måske…Det er det eineste ordet Gerd kan på dansk, men det funker! Med et spørsmålstegn etter, er det fylt av ein slags positivitet som er vanskelig å motstå. Jepp, svarer eg og dermed har vi pakka hver vår svipp-tripp-koffert og er on the fart again.

Første etappe på buss er unnagjort og vi sitter på det nye Vente-På-Båten-og-alt-annet-som-kan-dukke-opp-uteområdet SALT rett over vatnet for Operahuset.

SALT
Gjenbruk er kult!👍
Inne i cafeen

Heile området er bygd opp av gjenbruksmateriale og kontainere og er deilig avslappende og superkult! 😃👌

Her kan du ta deg ein lur mens du venter….
…eller leike at du er på festival.

Der vi sitter i sola ein fin-fin ettermiddag i juni med hver vår iskalde halvliter, gir eg Gerd et lynkurs i danske ord som kan være nyttige å kunne. Ho lærer raskt at «snavsed pige» betyr en søt jente og at «tøsedreng» betyr en hyggelig gutt. Gerd lærer dansk fort der på kaia. Da ho slenger på det eine ordet ho alt kan…»måske?»…oppstår det etterhvert god stemning rundt oss… 😁Eg veit..eg er litt ond akkurat da, men hoohoooi, det er artig å være «dansklærer» i Norge!🤓😄

På veg til terminalen under ein tunnel av flagrende skjorter.
Budskapet bak skjorte-konstellasjonen.

Ombord i båten finner vi til slutt fram til rosa dør nummer 6500 et-eller-anna. Vi slenger fra oss det vi har med, før Gerd må gå inn på det like rosa badet for at eg skal få plass til å skifte meining, for lugaren er akkurat stor nok til det. Airconditionen virker godt, det skal være sagt.

Oppe på dekk 9 ser vi Norge forsvinne mens Alex the Entertainer synger alle sanger han kan til et stort sett geriatrisk asiatisk publikum, samt et utvalg tatoverte tøffinger som skal på Rammstein konsert. Den eldre garde står med ryggen til for å ta selfies og for å fotografere avgangen. Sammen med Gerd.

Bye bye Norge👋

Eg klapper for musikken og Alex the Entertainer fortsetter entusiastisk med Springsteen’s «Huuuungi Haaaat» (Hungry Heart. red.anm.) midlertidig oppglødd av min enslige klapping. Eg syns ein skal være snill med slike, eg.

Noen er meir blaserte og driter i heile avgangen. Forretningsmannen et bord bortafor oss er alt djupt inne i ei god bok for å tydeleg vise at han tross alt har kjørt danskeferga før. Der er ein typisk tøsedreng, sier eg til Gerd, og ho nikker konspiratorisk og sier at ja, han ser hyggeleg ut også så pen i tøyet!

Utover kvelden går sola ned samtidig med at volumet går opp på dekk 9.

Solnedgang er alltid fint, men nok er nok.Vi må ha mat.

Foccacia med artisjokk-krem,pesto og trøffelkrem til forrett.😋
Namme-nam!👌

Little Italy på dekk 7 leverer så det holder. Avslappa og kunnskapsrike kelnere, pizza med perfekt tynn bunn, med få men sååå smakfulle ingredienser og et glass god Ripazzo til gjør Gerd så lykkeleg at ho begynner å prate dansk. Eg får stoppa ho rett før ho kaller kelnerinnen en SNAVSED PIGE. Gerd er blid og glad, og eg smiler og ler. Av heilt ulike grunner…😄

Morgonen etter er vi framme i København.

Gooooood morning, Copenhagen!

Det er meldt 27 grader denne dagen. På veg ut leiker vi «Reker i Trengsel» med 14 000 japanere med munnbind og VM i smaklause solhatter slik ca et kvarters tid før vi slipper ut i Kongens By. Vel ute praier vi raskt ei sykkeldrosje til Nyhavn for å få litt luft.

Sykkeldrosje var perfekt på ein varm dag

Vi blir sykla gjennom parker, over fortauskanter og langs vatn til sjåføren bråstopper og sier noe om den lille havfrue og lager klikkelyder med et liksomkamera. Gerd snakker kameraspråket bedre enn meg, og lenge før eg får reagert har Gerd hoppa av og tatt bilde. Den Lille Havfrue lever opp til navnet sitt, forresten. Ho var LITA! Omtrentlig på størrelse med dei japanerane som sto i flokk rundt ho og knipsa vilt. Blygt satt ho der og såg vekk og lekra seg i sola. Eller…ho såg egentleg drittlei ut av alt oppstyret.

Den Virkelig Lille Havfrue

Vi tar hintet og kjører videre forbi slottet. Frederik er heime mens Margrethe er vekk. Kanskje ho har stikke til Norge? Eg tenker i mitt stille sinn: tenk å prøve å luske seg heim frå fest på morgokvisten når du er kongeleg, da…avslørt av flaggheising så fort du har komme innafor døra…

«Vi er hjemme»
Nyhavn med hengelås-brua. True love?

Nyhavn blir behørig knipsa og det blir drekke endnu en kold en i varmen før vi rusler oppover Strøget i retning Tivoli.

When in Denmark..Dansk rød-pølse må man ha.
Ååå det ser så moro ut sier eg. Ååå det ser så grusomt sier Gerd. Ikkje heilt enige der..
Huska si,det!

Tivoli…for ein fantastisk oase midt i storbyen! Fylt med blomster over alt, rennande bekker med små vatn innimellom. -og hyl jamnt og trutt frå karusellene og berg-og-dalbanen i det fjerne. Reint og ryddig, god mat og «heimebrygga» øl som blir servert i rolige lunger rundt om i parken.

👏👏👏Sjå!!! SUKKERSPINN!!!! -utbryt Gerd da ho ser ein rosa ein som har fasong omtrent som håret til Marge Simpson.

Dysku-jenta vekkes til live i seljordingen og vi må på leit etter sukkerspinnkiosken. 20 år siden sist, sier Gerd, som forklaring på at ho bare MÅ ha ein meter med rosa kliss. Det er nok karusell-hyla som gjør utslaget. Gode minner.

Ein meter med gamle minner

Etter noen timer i Tivoli, sykkerdrosjer vi oss tilbake til skipet. Godt det er flatt i Danmark for det er ikkje elektrisk sykkel vi kjører. Det går fort og det gjelder å holde på både kjolen og hatten for her går’e unna!

Ombord er det samme runden igjen der vi smaker på den pizzaen vi valgte bort dagen før. Den er enda bedre enn den forrige og vi må ha dessert. Gerd har nå fått greie på hva «snavsed pige» egentlig betyr, og det kjem kun et lite, rolig måske? Vi ler begge to. Denne gangen av samme grunn. Eg er tilgitt.

Bord med utsikt
Sjokoladekake med mascarponekrem og div til dessert

Det blir ein tidlig kveld etter å ha traska rundt 7 km i varmen den dagen. Morgonen etter er det frokostbuffeen som frister, og vi skjønner nå hvorfor det midt iblant brød og eggerøre også står ris og spisepinner. Det er visst et veldig populært minicruise for våre asiatiske venner. Ingen av dei er imidlertid heilt sikre på hvordan dei skal ta temperaturvekslingene mellom de nordiske landa. Norge er Norge, her er det mykje vær, så idet skipet svinger seg fram gjennom Drøbaksundet, står noen ute på dekk i t-skjorte og shorts, mens andre har tatt på seg vinterjakke og termolue. Dei ser sammensnurpa, men lykkelege ut. Knips, knips, selfie, selfie.

Tilbake i Norge til litt mindre sol

Etter nok ein trang avstignings-fødsel, er vi ute av ferga og på veg heim att. Takk for ein fin tur atter igjen.😃👍

Er jammen fint i Norge også..

#københavn #danskeferja #deterdeiligåværenorskidanmark #SALT #DFDS

💪På besøk til gygra💪

«Fint vær i morgo.☀️Gubben og Gamla?»

Meldinga frå Gerd var kryptisk. Eg klarte ikkje å knekke koden, og måtte til slutt spørre.

«Gygrestolen!»😐

Eg ante ein viss utolmodighet i det korte svaret og svara bare ok, når? -og tenkte med meg sjøl -hmmm, når blei Gerd Dronninga Av Korte Meldinger? 🤔

Dagen etter var som vanlig Gerd på plass litt før tida, mens eg var som vanlig NESTEN klar (vi har ein fin balanse slik sett…) og så var vi on the road again. 🚗💨

Vakre Uvdalstjønna

Det tok ikkje lange tida før vi var framme ved Uvdalstjønna, som var startpunktet. Denne tjønna, eller tjernet som noen kaller det, ligger på 110 moh, mens Gygrestolen ligg på heile 490 moh, så oppover bar det. -Ganske sakte i begynnelsen, må eg innrømme..det var bratt, det var vått, det var glatt og kondisen vår hadde ikkje heilt vakna ennå. Vi trøsta hverandre med å si at det var viktig å holde et jevnt tempo og ikkje gå for hardt ut i starten for ikkje å risikere å få is i rubben.

Starten er bratt og kupert. Solide sko anbefales.
Føler trea seg tråkka på,tru?

Siden det var andre pinsedag, var det fleire som var ute på samme turen, blandt annet ein gjeng som snakka Utenlandsk. De føyk forbi oss på småsko og uten sekk. UTEN SEKK!😳 Eg meiner…ærlig talt,det finnes visse regler i Norge.. 😂😂😂

Vi humra litt og sa at de kom nok til å sprekke bra slik halvvegs oppi lia, og at vi da kunne gå forbi dei og småsmile litt for oss selv. Vi gleda oss litt til det. Vi så de ikkje igjen.

Det flata ut og gjøken KO-KO’a som ein gal.

Etter å ha klatra over stokk og stein og deretter fått kjøla ned føttene i litt myrlendt terreng, dukka skiltet til Svarttjønn og Svarttjønnhola opp. Det måtte vi jo sjekke ut, og eg sendte Gerd inn i hula for å finne ut om det var dyr der. Gerd er tross alt den minste av oss. Ho tok et par setninger på det lokale bjørnespråket men fekk ikkje svar. Kysten var klar.

Tandem-hule

Det er faktisk to huler over hverandre, og det er visst mulig å krabbe fra den eine opp til den andre, men det ville ikkje Gerd, merkelig nok. Eg kunne ikkje gjere det, eg skulle jo ned igjen og skrive dette innlegget. Kunne ikkje risikere å skade peke/skrivefingeren.

Hvis eg var bjørn,ville eg budd her
Her kunne Gerd krabbe gjennom. Ho fikk sjansen..
Svarttjønn

Da Gerd var ferdig med å ta bilde av det svarte holet gjekk vi videre over moltemyrene. Gerd syns det var urettferdig å ta bilde av bare EIN molteblomst,tenk om de andre blei lei seg? Det tok litt tid å portrettere alle….men til slutt var det gjort. Ho har mykje godhet i seg,Gerd.

Mølteblomst nr. 100 342 567 stråler av glede
På toppen med utsikt mot Bø

Etter moltemyrene kom me opp på selve Gygrestolfjellet. Masse fine, store svaberg å gå over. Bø Turlag har vært flinke til å merke heile vegen, så det er lett å finne fram.

Ein tur bort til Venetjønn måtte vi som alltid. Det er der nista skal fortæres. Det står i Norges Lover iflg Gerd.

Vene Venetjønn
💦Hopp uti om du vil💦

Venetjønn er et lite vatn nesten oppe på toppen. Der er store, lyse berg å sitte på. Finn du ikkje roa her, er eg redd du treng profesjonell hjelp. Det vesle vatnet er som et naturlig evighetsbasseng der det ligger og ser ut som om det fortsetter ut i himmelen. Å, det er så vakkert!

Naturlig evighetsbasseng
Balsam for sjelen

Nista ja…siden både eg og Gerd er meir enn LITT glad i Hellas, besto den ikkje av brødskive med brunost. Det var full oppdekning av gresk salat, olje og havsalt og med heimelaga olivenbrød ved sida. 🇬🇷OPA!!! 🇬🇷-ropa me, og gafla i oss. -eller spisepinna i oss. Det gjelder å reise lett hadde eg tenkt da Gerd ba meg ta med bestikk. Funka fint som bare det! Heretter kjem eg aldri til å eta gresk salat annet enn med spisepinner. -Truuuur eg…

🇳🇴Slik ja!😍🇬🇷

Da vi var ferdige med herremåltidet, vurderte vi å bade, men eg leita fremdeles etter alle neglene mine som hadde sprette av der oppe i den kalde vinden på toppen,så det blei ikkje noe denne gangen. Vi skulle ikkje lenger ned enn noen meter før det var shorts-vær igjen, men eg var glad eg hadde tatt med vindjakka.

Få minutter seinere var vi på stupet. Hos Gygra.

Uvdalstjønna ligg langt der nede

På selve Gygrestolen var det fire stk som hadde klatra opp med tau på Gubben (eller var det Gamla…vanskelig å definere kjønn på stein) og nå rappellerte ned igjen. Tøffe folk. Muligens bare gale.🙈🤷🏻‍♀️

Det var både artig og skummelt å sjå på. Vi hadde derimot blitt godvenner med et par furutrær litt godt innpå trygg grunn som vi klemte oss fast til. Heilt uanstrengt, selvfølgelig.

Min venn StødigTreMedRøtterGodtPlanta
«Gubben og Gamla» med Uvdalstjønna i bakgrunnen

Sagnet om Gygra,stolen hennes og andre fakta, kan du lese her frå Bø Turlag si side:

Etter å ha vingla litt på kanten starta vi nedfarten. Bratt igjen, men nedover denne gangen.

Ingen vits å ha hanglete knær her

Steinura under Gygrestolen er visstnok regna som Nord-Europas største. Veldig ulendt og ikkje anbefalt å klatre rundt i aleine…

«Gubben» sett frå ura
Gerd blei kjent med fleire i fam.Liljekonvall på veg ned.
Gerd «slapper» av….
…..det samme gjer eg. 😴
Frå Maurnatten får du sett Gygrestolen fint nedenfra
Fin sti med mykje kosete, gjestfrie mygg.
Eg leder an.(les:sulten og tørst)

Og snips und snaps, var vi nede ved Uvdalstjønna igjen,tunge i beina og lette til sinns.😃👏👏👏Takk for enda ein fin tur!☀️☀️☀️

#gygrestolen #visitbø #visittelemark #visitnome #topptur #liveterbestute #uvdalstjønna

💫Take a walk on the wild side💫

-eventuelt gå ein tur i Evjudalen…☀️

Værsågod,sitt ned.

Ein trenger ikkje alltid å reise så langt. Det er utrolig mange fine plasser å utforske så nær at ein aldri egentlig tenker over det.

Evjudammen.

Nå har det seg slik at Gerd og eg bur ca 100 meter frå hverandre. Gerd er som kjent alltid hyppen å få festa nye motiv til kameraet, så vi farter rundt i heimkommunen og later som om vi er turister i egen bygd. Vi tar turistbrillene på og ser oss omkring. Mine er gule og Gerds er turkise, selvfølgeleg. Turistbrillene, altså..

I mai kom det dager med strålande fint vær her i Bø, og vi fant ut at vi skulle «turistisere» oss nedover til sentrum. Med joggesko og fulladet mobil var Gerd klar som et hardkoka egg da eg kom slentrende forbi. Nedover gjekk det fort, og siden vi tross alt var turister denne dagen, gjekk turen først ein tur på Pizzafjoset (Ja, det heiter det..) for å innta ein supergod BBQ-pizza og et glass iskaldt øl i sola. På typisk turistvis. Juhuuu,dagen starta fint!😃😎

(For de som ikkje veit hva et fjos er, kan eg opplyse om at det er det samme som fjøs. –> Et fjøs (fra «norrønt» fjós, «fe-hus»)er en bygning som er oppført for å gi natte- og vinterly for husdyr eller rom i en driftsbygning som er innredet for dyra. jf. Wikipedia )

Skal du til Bø, vil eg absolutt oppfordre til å ta ein tur på Fjoset for god mat og stemningsfylte lokaler.👍

Da vi var meir enn mette, stabba vi oss ned i Evjudalen. Heldigvis for oss, akkurat da, var det ikkje snakk om store strekninger som måtte krysses i Bø sentrum. Vi var framme på to minutter.

Svanhild og Svante Bø.

Evjudalen er et et idyllisk parkområde som ligger midt mellom Gullbring Kulturanlegg, Universitetet og Bøgata i Bø sentrum.

Her finner du treningsapparater der du kan se eller bli sett, spille bordtennis eller bare grille og slappe av.

Lage middag ute?
Trening av fleire slag.

Det er leikeapparater for barn, det er bokkasser fleire steder i parken, der du gratis kan plukke opp ei bok om du vil, eller legge frå deg bøker du vil dele videre.

Byttekasse. Lurt med gjenbruk.👍

Det er satt ut benker rundt omkring og midt i det heile renn den lokale Lortebekk, som er reinere enn den høres ut som. Bekken ender opp i ein dam der det plasker rundt svaner,ender og av og til ein og annen lokal helt på veg heim frå det lokale vannhullet ein halvmørk kveld.

Lortebekk,ladies and gentlemen.
Svanhild og Svante igjen.

På våren kan du sjå studenter ligge på plenen i sola og bite negler og lese til eksamen, barnefamilier på piknik, eldre som sitt og prater om hvor fint det har blitt og hvor villnissete det var der før, folk på veg heim frå fest og folk som er på veg ut igjen på fest.-Og to uidentifiserte objekt med joggesko og gule og turkise turistbriller på.

Parken er altså ein plass for alle. Gratis, fint og sentralt. Supert alternativ om det dukker opp ein uventa fin dag eller ungene trenger å få fresa frå seg litt og mor syns det er heilt ok å sitte og sjå apatisk på vatnet som renn forbi.

Ta med kaffe om du drekk det, om ikkje…la være. Du kan faktisk gjøre AKKURAT DET DU VIL. GRATIS.😃God tur og velkommen til Bø.🌺🌸🌼

#visitboitelemark #visittelemark #midttelemark #piknik #kortreisttur #kosisola #utpåtur #liveterbestute #boitelemark #visitbø

💥Det starta med et smell💥

-Jaaaaaa!!!

Noen skriker så det smell i øret mitt. Det er Gerd. Min blonde,blide, vanligvis beherska og rolige venninne høres ut som om ho er i ferd med å eksplodere, og et kort sekund blir eg lettere bekymra.😳

-Eg har vunnet!!! 🎉🎊

-Vunnet hva da? spør eg, for i neste omgang høre om ho er heilt i orden.

-Eg vant ein fotokonkurranse i TA (Telemarksavisa), og premien er ei spa-helg for to på Kragerø Resort, hohoooooi!!! Pakk bikini’n, vi skal på spaaaaaaaaaa.

Akkurat i det øyeblikket må eg ærlig innrømme at eg tenkte kjapt over hva som var mest skremmende; at Gerd var i ferd med å miste vettet, eller meg i bikini. Etter å ha komme til den konklusjonen at begge deler var fryktinngydende, men mulig å overleve, ropa eg tilbake så høgt eg kunne, at eg blei med. Gerd blei litt roligere i stemma, og det var da eg innså at det å skrike uhemma tilbake til ein lettere hysterisk person, for første gang i historien hadde hatt ein positiv virkning.

Siden Gerd blei 50 år ung slik ende uti mars, fant vi ut at det var ein super anledning å bruke premien på.

Slik hadde det seg at vi ein vakker vårdag putra nedover frå Midt-Telemark i retning Telemarkskysten, .

Med bilen full av artefakter som eg ikkje visste noe om, som ballonger, brownies og små bokser med ukjente objekter, blei det snakk om alle dei fine turene vi har hatt sammen. Vi snakka også om alle de rare turene, og kom fram til at det var i grunnen de rare vi huska best. Dei turene som vi ikkje hadde de største forventningene til, og som gjerne blei bestemt dagen før. Dei korte, dei uventa, dei spontane. Vi snakka om alle dei fine plassene vi hadde fått sett og gode folka vi hadde møtt. Bobler som hadde blitt drikke på dei merkeligste plasser og softis…nam!

Eg slengte ut et spøkefullt: «vi burde jo skrive reiseblogg, vi.- ein litt slik skakk og uhøytidelig ein!» Såklart, sa Gerd, og bråbremsa så eg kjente hårfestet flytta seg fleire cm lenger fram. Ho reiv seg løs fra sitt eget belte, vill i blikket. Ho hadde fått los. «ÅÅÅÅ, SJÅ SÅ FIIIIINT!!!» hørte eg og borte var ho. Eg fant ho att heilt uti i vannkanten, med tjue nye bilde på telefonen. Det hadde gått ca to sekund.

Såvidt passert Ulefoss var praten sklidd godt ut. Forslaga blei villere og villere. Eg vurderte å skrike høgt til Gerd igjen, siden det hadde ganske god virkning sist, men lot det være. Det var tross alt ho som kjørte og eg hadde lyst komma fram i live.

Velkommen til Kragerø Resort

Vel framme på resorten, blei vi mottatt av ei blid dame som informerte oss om all verdens ting. I suiten (…mhm, suiten!) var det sprudlevin og et koselig håndskrive kort der Gerd blei gratulert med Den Store Dagen.

Noen av de ukjente objektene.

Suiten var heilt supert. Hengestol i stua og så nydelig utsikt at eg hikka av glede, og det alt FØR flaska var åpna. Det lå i bakhodet at morgenen etter kunne bli tøff. IKKJE pga av boblene, nei da, men med ein slik utsikt kom Gerd til å stå opp før fuglene feis for å ta bilde. Av enda ein soloppgang. Som var så vakker, så vakker, men dog… Eg derimot, sover slik ganske ekstra-ekstra godt rundt den tida. Ja, ja, den tid, den sorg.

Vi fant et ledig bord

Siden vi hadde tatt helgeoppholdet vårt midt i uka, var det god plass i den romslige spisesalen ved frokosten dagen etter. Lite folk, men likevel lassevis av god mat. Eg kjente at eg la på meg to kilo idet eg gikk over dørstokken, men gikk likevel målbevisst bort for å begynne i eine enden av rekka med god mat. Gerd hadde da alt vært oppe lenge og sondert heile hotellområdet for vakre motiver. Ho kvitra som den morgofuglen ho er, noe eg syntes var på grensa til ufint, så eg laga ein slags lyd som eg håpa hørtes ut som om at eg sa meg enig i det ho sa. Vi satte oss ved et bord ved vinduet, så Gerd kunne ta et bilde eller fjorten til, og maten måtte selvfølgelig danderes og dokumenteres før den kunne spises. Ho syntes den så veldig god ut, noe eg kunne bekrefte at den var. Innen ho var klar for å ta sin første smakebit, var eg på veg for å hente neste porsjon.

Ein uanstendig kort stund etter fråtsefesten var det testing av bassengområdet. Vi boblebada oss både ute og inne og Gerd foreslo å ta bilde av meg mens eg løfta meg småsexy opp på kanten av det utvendige eternity-bassenget. Det har vi nemlig sett. -At det er det man skal gjøre når man tar bilder fra det bassenget. Tidligere søk vi gjorde på Kragerø Resort viste at det er det mest brukte motivet, eller i alle fall det som først dukker opp. Eg såg hardt på Gerd og spurte når ho hadde blitt så slem, og meir blei det ikkje sagt om det forslaget.

Etter å ha inntatt bobler i høge glass og sitte såpass lenge i vatnet at ein hadde velutvikla rosinfingre, var det på tide å prøve ut noen av de mange behandlingene vi hadde å velge i. Hurra!

Vi blei vist inn i et venteområde som var så kult at vi vurderte å melde flytting umiddelbart. Vi fikk tid til å ta inn rommet gjennom flere sanser og dessuten skutt bilder frå alle slags vinkler.

Det dukka så opp to trivelige damer som skulle prinsesse-behandle oss. Kroppsmassasje med ekstra fokus på nakke og rygg (Ja takk!) etterfulgt av ansiktsbehandling med all verdens godsaker. Halleluja og amen! Det var damer som kunne sakene sine,altså. 🙌 Gerd var så fornøyd at ho snudde i døra på veg ut av garderoben og gikk rett inn igjen. Uten å ta et eineste bilde. Gulp! Ho var i sjokk. Eg var bekymra.

Middag. Det måtte jo spises mat etter all den badinga. Magen føltes hul, sjøl om det overhodet ikkje syns. (Det må faktisk være det eineste eg har å klage på, at speilene på Kragerø Resort fekk linjene til å gå feil veg. Hahaha slike tullespeiler, altså!)

Middagen… 😋Ett ord : fiskesuppa. DEN var god, den! Gerd åt sikkert noe godt ho også, men det klarte eg ikkje å legge merke til. Eg var i fiskesuppehimmelen. (Akkurat nå er eg glad eg sitter aleine og skriver, for eg sikler faktisk aldri så lite ved tanken.) Alle oppfordres herved sterkt til å prøve den suppa.

Vi rulla i seng, mette og gode. Sov som fullstappa steiner. Heilt til Gerd sto opp tidlig for å…ja nå kan du gjette…»Ingen soloppgang er lik» kvitra Gerd og spratt opp. Eg snudde meg elegant meg over på andre sida. God seng, altså! Mmmm. Snork.

Ny dag, ny frokost. Gerd forteller fornøgd at ho blei slept (red.anm.:dialektord! Betyr sluppet, ikkje dratt etter håret) inn i badstua av ein nattevakt. (Skjønner hva eg meiner med å være tidlig oppe, eller?)

-Blei heilt NYYYYYDELIGE bilder av soloppgangen!!! 👏👏👏-kommer det entusiastisk frå andre sida av bordet. Det er fint, det, sa eg og klappa ho på handa som den beherska personen eg er… Denne frokosten blir enda bedre enn dagen før idet Gerd blir spurt om det er ho som har lagt ut så fine bilder frå resorten på Instagram. Gerd har blitt kjendis. Det viser seg at det er PR-ansvarlig på sosiale medier
for hotellet som spør, og dermed er praten i gang.

Eg blei glad for at Gerd fekk kred for sine fine bilder, Gerd blei glad for å bli spurt om det var ok at hotellet brukte noen av bilda hennes, og den blide dama frå hotellet var alt glad frå før. Trur ho lika jobben sin.

Litt utpå dagen var det tid for avskjed. -Med rom med nydelig utsikt over Kragerø, fiskesuppe, spabehandlinger i særklasse og VELDIG hyggelig betjening. Etter å ha hengt i resepsjonen så lenge vi kunne uten at det virka mistenkelig, (vi hadde virkelig ikkje lyst til å reise derifra), var det å stappe seg inn i Gerds Lille Hvite og vende nesa mot fjella igjen. Vi var temmelig enige begge to at vi skulle tilbake til Kragerø Resort, det var bare å begynne å spare opp nok penger.

(Vende nesa…for et rart uttrykk..nesa mi er i alle fall stasjonær og uten ledd…. ja, ja….)

Uansett…Dette var historien om hvordan denne bloggen starta.

Følg oss gjerne og bli med på fleire eventyr, dei dukker stadig opp.

#visittelemark #krageroresort #visitkragerø #spa

Gerd
GM